Nok er ofret
Samarbeidsrådet for naturvernsaker består av Den Norske Turistforening, Norges Naturvernforbund,
WWF-Norge og Norges Jeger- og Fiskerforbund. De fire naturvern- og friluftslivsorganisasjonene har til sammen over 300 000 medlemmer.
Artikkelen nedenfor ble først publisert i Dagbladet 2. september 2006.
Vassdragsnaturen har lidd nok
Av Kristin Krohn Devold, Den Norske Turistforening, Lars Haltbrekken, Norges Naturvernforbund, Rasmus Hansson, WWF og Bjarne Oppegård, Norges Jeger- og Fiskerforbund
I Dagbladets kronikk 11.08. argumenterer SINTEF-forskerne Hans-Petter Fjeldstad og Jo Halvard Halleraker for å bygge ut enda flere store vannkraftverk. De to framholder at stor vannkraft er bedre for miljøet enn småkraft. Men her bommer de to på problemstillingen. Valget står ikke mellom liten eller stor vannkraft, men om vi skal fortsette å bygge ut våre siste vassdrag eller fremme energieffektivisering, varme og andre fornybare energikilder.
Vår vassdragsnatur er unik. Sildrende bekker, brusende elver og mektige fosser har en verdi som ikke kan omsettes i kilowattimer, kroner og øre. Dessverre er 7 av de 10 høyeste fossene bygd ut, og to tredeler av vassdragene er regulert.
I Stortinget har et bredt flertall pekt på at den økte verdien av de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Flertallet mener vi bør la de aller fleste gjenværende vassdrag forbli urørt. Dette synet er gjenspeilt i regjeringens Soria Moria-erklæring.
SINTEF-forskerne avfeier verdien av urørt vassdragsnatur som følelser som ikke bør påvirke beslutningsgrunnlaget. Men er ikke opplevelsen av urørt natur vesentlig? Vi kan telle antall arter, mengden fisk og antall mennesker som besøker fossene, men tall makter ikke å beskrive opplevelsene. Våre organisasjoner representerer over 300 000 medlemmer, har vært engasjert i vannkraftsaker i mange tiår og ser hvor viktig det er å sikre framtidige generasjoner fine naturopplevelser. Dette gir også et betydelig samfunnsbidrag til god mental og fysisk helse.
De to forskerne legger til grunn at Norges energibehov vil stige og hevder at vi er nettoimportør av kraft. Dette stemmer ikke. Import og eksport vil variere fra år til år, men offentlig statistikk fra SSB og NVE viser at vi i perioden 1990-2004 hadde en gjennomsnittlig eksport på 2,2 TWh/år. I fjor var nettoeksporten på 12 TWh, tilsvarende 20 Altakraftverk, og hittil i år er den på 2 TWh. Tørrår skaper problemer fordi vi har gjort oss for avhengig av elektrisitet fra vannkraft. Å bygge ut mer vannkraft når nettopp avhengigheten av vannkraft utgjør et problem, er ikke en åpenbart lur strategi. I stedet bør vi hente ut de store potensialene som ligger i energieffektivisering/energisparing og omlegging til andre energikilder. Sverige vist oss at det er spesielt mye å hente ved å erstatte vannkraft med bioenergi.
Vi deler Fjeldstad og Hallerakers bekymring for miljøkonsekvensene av de storstilte utbyggingsplanene for småkraft. Vi frykter at regjeringen i statsbudsjettet vil foreslå subsidiering av vannkraftutbygging som i de fleste tilfelle er lønnsom fra før. Det er viktig at forskerne slår alarm slik at småkraftutbygging begrenses kraftig og baseres på strenge miljøretningslinjer.
saksa fra: Norges Naturvernforening 19.07.2006
E-post: naturvern@naturvern.no
Skitt fiske med klimaendringer
Av: Ellen Soldal
Forventede klimaendringer kan gi dårlig ørretfiske i fjellet. Store snømengder i høgfjellet fører til dårligere tilvekst og redusert rekruttering hos ørret viser studier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Når vi tenker på klimaendringer, ser vi vanligvis for oss varmere vær og mindre snø. I de siste tiårene har det vært mange milde vintrer.
Dette har gitt mye nedbør som regn i lavlandet og som snø i høyfjellet.
Det er lavtrykkene i Nord-Atlanteren som har bestemt dette været.
Det er de vestlige høyfjellsområdene som i første rekke har fått mange vintrer med ekstremt mye snø, slik som i f. eks. 1989, 1993 og 2000.
Mye snø, kombinert med normale sommertemperaturer kan få dramatiske konsekvenser for fiskebestander og fisket i fjellheimen.
Sommer på vidda
Hver sommer fra 1987 til i dag har professor Reidar Borgstrøm, Institutt for naturforvaltning, hatt tilholdssted i vestre deler av Hardangervidda.
Borgstrøm har vært veileder for 13 hovedfagsstudenter som også har studert ørret i samme område.
Så somrene har det vært ensomme. De siste årene har Borgstrøms arbeid på Vidda vært en del av det store EU-prosjektet Euro-limpacs.
- Sentrale spørsmål vi har hatt ønske om å få svar på, er hvordan snø- og temperaturforhold påvirker vekst og rekruttering i ørretbestandene i dette fjellområdet, og hvilke følger dette får for fiske og forvaltning, sier Borgstrøm.
Borgstrøm har funnet at mange av ørretens årsklasser mangler i de høyereliggende innsjøene vest på Hardangervidda. Kombinasjonen av mye snø, og dermed sein isløsning, og lave sommertemperaturer gir liten vekst hos ørret. De sommergamle ørretene blir dermed for små til å greie seg gjennom den første vinteren.
Mange år med store snømengder og lave temperaturer i vekstsesongen har derfor redusert potensialet for fiskeproduksjon i et stort antall høyereliggende vann på Vestvidda.
Varmere og våtere
Meteorologisk institutt har laget prognoser om hvordan klimaet i Norge vil bli i løpet av de neste 50 årene.
De spår høyere vintertemperaturer og mer nedbør. På landsbasis forventes en økning på 10 prosent nedbør, hovedsaklig i løpet av høst og vinter. For vestlige deler av Hardangervidda er det forventet en mye større økning.
- Dersom vintrene i høgfjellet ikke blir vesentlig varmere enn i dag, betyr dette større snømengder, noe som kan gi en ytterligere negativ effekt på vekst og rekruttering hos ørret, sier Borgstrøm.
Blir derimot somrene ekstra varme, slik de for eksempel var i 1997 og 2002, slår dette ut i god vekst, og grunnlaget for sterke årsklasser kan være lagt. I de siste årene har årsklasse 1997 vært helt dominerende i mange bestander.
Denne ene sterke årsklassen har gitt et fantastisk fiske i mange innsjøer.
I andre innsjøer har den ført til total overbefolkning og dermed elendig fiske.
Samtidig kan vi tenke oss at varmere somrer kan bidra til etablering av bestander i høyereliggende vann.
Der er det i dag overhode ikke er muligheter for naturlig rekruttering på grunn av for lave sommertemperaturer.
Foreløpig fiskelykke
Vinteren 2005/2006 har vært snøfattig over store deler av Hardangervidda. Dette gir tidlig isløsning og dermed en lang vekstsesong for ørret. I sin tur kan det gi flere store fisk i de nærmeste årene. På den annen side kan lite snø ha ført til bunnfrysing i mange bekker.
Både ørretrogn som ligger nede i grusen, og fisk som har stått på bekkene, kan ha strøket med denne vinteren. Det skjedde i den snøfattige vinteren 1995 - 1996.
Vintrer med enten mye snø eller med ekstremt lite snø kan følgelig være kritisk for rekruttering til ørretbestander i høgfjellet.
saksa fra: forskning.no<